Radon
Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav og helsefare oppstår først når gassen siver inn med forhøyet nivå.
Tiltak og utbedring mot radon
Vi gjør utbedring og tiltak mot radongass for å redusere de farlige nivåene for privatbolig, skoler og bedriftsbygg. Statens strålevern og Kreftforeningen anbefaler tiltak hvis inneluften inneholder mer enn 100 Bq/m3 i rom du oppholder deg i.
Hvorfor gjøre tiltak mot radon
Radongass er kreftfremkallende og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking.
Det er i hovedsak er tre kilder til radon i inneluft:
1. Byggegrunnen
2. Husholdningsvannet (privat borebrønn)
3. Bygningsmaterialer
Som oftest er det byggegrunnen som er problemet, og da er trykkredusering / ventilering av grunnen ved hjelp av radonsug /-brønn det dominerende tiltaket som oftest er svært effektivt. Erfaringsmessig vil radonsug i de fleste tilfeller fungerer veldig bra. Vi ser ofte reduksjoner i radonnivåer på fra 60 til 90 prosent, men det kan være tilfeller da det ikke er mulig å etablere nok undertrykk.
Høye radonnivåer i Drammen og Hurumlandet
Kilde: Statens strålevern – stor radon undersøkelse i 2003 RaMAP. Ingen ny offentlig udersøkelse gjort per Januar 2021
I Drammen og omegn har hele 12 309 boliger for høye radonnivåer, der det trengs tiltak for borettslag og boliger.
(Drammen har 1 779, Lier 1 505, Hurum 2 110, Røyken 2 397, Heggedal 662, Hokksund 739, Sande 804, Berger 978 og Solbergelva 1335 boliger over faregrensen).
Totalt omfatter dette 42 952 innbyggere og er et av de områdene i landet med mest radon per innbyggere. Dette vet vi basert på Statens Stråleverns kartlegginger og NRKs sammenligning med befolkningstall.
Men hvilke boliger? Dette er umulig å vite ved hjelp av disse kartleggingene.
Den eneste måte å finne ut av om din bolig er i faresonen er å måle. Radonmåling kan gjøres enkelt ved å plassere sporfilmbokser i minst 2 ulike oppholdsrom (snittmåling) til radonmåler som måles så ofte du vil (vinterstid gir best indikasjon
Hvorfor skal jeg måle radon i oppholdsrom? Hvor ofte trenger jeg å måle?
Siden risikoen forbundet med radon også avhenger av oppholdstid - er det i oppholdsrom du bør måle radon. Stue, barnerom og soverom er klare eksempler. Du bør måle i minst to oppholdsrom, minst et i hver etasje. I store boliger kan det være lurt å måle i flere rom enn bare to. Målinger gjort i for eksempel boder eller tekniske rom er ikke relevant for sammenligning med grensene som er satt for radon i inneluft.
Radonnivået i et bygg kan endres over tid. Målinger må derfor gjøres jevnlig. Hvor ofte, er en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle:
- Etter større ombygginger og bruksendringer skal det alltid måles.
- Er det gjort tiltak mot radon i bygningen, bør man måle cirka hvert femte år, oftere dersom radonproblemene har vært alvorlige.
- Tilsvarende er også fornuftig for nybygg, samt for bygninger som ligger i et kjent radonutsatt område.
- I bygninger hvor tidligere målinger viser stabilt lave radonnivåer under tiltaksgrensen på 100 Bq/m3, er det tilstrekkelig å måle cirka hvert tiende år, dersom det ikke har skjedd endringer i grunnforhold, bygningen eller ventilasjon i perioden. Anbefalingen gjelder alle typer bygninger.
Hvilke radonkrav gjelder for arbeidsplasser?
Radon på arbeidsplasser er omfattet av arbeidsmiljølovgivningen. Arbeidstilsynet har info om dette på sine nettsider.
For mer informasjon, ta kontakt med Arbeidstilsynet. For skoler og barnehager er det gitt forskriftsfestede grenser for radon.
Mer om dette kan du lese på arbeidstilsynets sider om radon i skoler og barnehager.
Tiltak mot radon
Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m3. Har du målt radonnivåer over 100 Bq/m3 i boligen din, bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Et godt råd før tiltak igangsettes, luft jevnlig (vindu/dører åpne) i et par minutter, også på vinterstid.
Radonreduserende tiltak i eksisterende boliger ligner de forebyggende tiltakene i nye bygg, men det er også viktige forskjeller. Vi vil hjelpe deg med og se hvilke tiltak som er nødvendig for din bolig, næringsbygg eller skole. Be oss om befaring i dag.
De ulike metodene har vært gjenstand for forskning og utvikling - samt prøving og feiling - i mange land. En grundig sammenstilling av slike studier og erfaringer har blitt gjennomført fra 2005-2007 av WHOs International Radon Project IRP. I det følgende refereres noen av hovedkonklusjonene fra IRPs arbeidsgruppe på radonreduksjonstiltak.
- Den mest effektive, robuste og pålitelige metoden for å redusere radoninnstrømming fra byggegrunnen er aktiv eller passiv trykksenkning av grunnen under bygningen.
- Ved aktiv trykksenkning av byggegrunnen benyttes en vifte til å snu trykkforskjellen mellom innsiden og grunnen under huset.
- Det internasjonale radonprosjektet under WHO-IRP anbefaler aktiv trykksenkning av byggegrunnen som førstevalget av teknikker man forsøker når radonkilden er radoninnstrømning fra grunnen.
Når dette tiltaket ikke er mulig, bør andre tiltak vurderes.
Det kan være bygningstekniske feil eller geologiske forhold som tilfører så store mengder luft - at aktiv trykksenkning av grunnen som beskrevet - ikke er mulig å oppnå som normalt, uten andre tilleggstiltak.
Tiltaket krever også en viss permeabilitet i masser under bolig. Skal man finne ut dette med sikkerhet før man undertrykksenker grunnen under bygget vil en byggeteknisk og geoteknisk grunnundersøkelse være et svært omfattende og kostbart tiltak.